Maine coon katten er en generelt frisk rase, men som i alle andre katte raser, er det noen genetiske sykdommer som vi bør være oppmerksomme på. 

Hypertrophic cardiomyopathy

Hypertrophic cardiomyopathy, HCM, er en hjerte sykdom, som oppstår hos endel katteraser, inkludert Maine Coon. Den gjør slik at hjerteveggen blir tykkere, gjør blodpasseringen til hjertet mer problematisk. Ved en ultralyd undersøkelse, kan man se om katten er berørt eller ikke. Desverre finnes det ikke noen kur for denne sykdommen idag. Katten vil dø før eller senere av hjertefeil eller blod propp. 

Siden feilen er progressiv, kommer den ofte frem når katten er ett par år. HCM blir ofte oppdaget på katten når den er 2-3 år gammel, men det kan ta enda lenger tid før man ser at den er berørt. Dette er hvorfor det er så viktig å hukse at å ta en hjerte test på katten når den er ung, ikke er noen garanti for noe. Katten kan utvikle sykdommen senere. Jeg ser ofte katter med kun en HCM test som er gjort når katten er 1 år. 

Hvordan sykdommen oppstår er enda ikke oppdaget. Siden forskning viswe4r at det har noe å si med ett dominatn gen med en ufullstedning penetrasjon å gjøre. Om dette er fremtidens forskning, vil tiden vise. 

Ved å ta regelmessige ultralyd undersøkelser av kattene du burker til avl, reduserer vi risikoen for HCM sykdommen skal fortsette i generasjoner. Siden januar i 2005 har Maine Coon Katten hattt helseprogram mot HCM. (for ett par år siden overtok PawPeds all administrativt i forbindelse med dette) 

Mer å lese om HCM her: !

Hofte dysplasi

Om du eier en hund, kjenner du nok igjen begrepet HD - Hofte Dysplasi Denne genetiske defekten er også å finne på katter. Maine Coon rasen har oppdrettere over hele verden funnet HD i sine linjer og tatt tak i å forminske problemet. 

Normale hofter	Hofter med grad 3 – Severe HD

HD betyr defekt på hoftene slik at hoftekula ikke passer skikkelig in i sokkelen. På bildet til høyre , er hoftekula nesten helt på utsiden av sokkelen, det er en veldig grunn hofte. Dette er også den mest graverende graden av HD. KAtter med mild HD kan leve lenger uten å ha problemer, mens alvorlig grad av HD, kan bety at katten kan få vanskeligheter med å bevege seg, smerter, inflamasjoner i leddet. Det er mulig å operere en katt som har mye problemer med HD og resultatet er som oftest bra. HD er satt opp i en skala fra Normal til grad 3 (Severe HD) Avle på grad 1 er ok så lenge man velger partner med normale hofter. 

I januar 2000, startet den svenske Maine Coon-Katten raseringen opp med å registrere HD for å få en statistikk på forekomsten av dette. Oppdrettere begynte å røntge sine katter tidligst ved 10 mnd alder, men alltid før de ble parret, og sendte inn sine bilder til Per Eksell for avlesning. 

Les mer om helseprogrammet mot HD her.

Resultat og statistikk fra helseprogrammet som er publisert regelmessig. Noen eksempler fra registeret i 2012 nedfor: 

(Tidligere hadde vi med borderline, denne er gått ut hos oss nå. ).

Ny statistikk fra 2019, nederst, kan du se statistikken på foreldre sitt resultat og også i tillegg se statistikken på avkom sitt resultat. Som du kan swe, om man parrer normal-normal vil 70% av avkomma du får bli normale, 20% fikk den gamle betegnelsen borderline eller grad 2 og kun 10% fikk grad 2 og 3. Om man ser på statistikken hvor foreldre har ukjent status, ligger tallene på rundt 55-58% normal, 25-28% fikk gamle betegnelsen borderline eller grad 1 og rundt 20 % fikk grad 2 og 3. 

HD er så langt vi vet nedarvet recissivt, polygenetisk. Dette betyr at to katter med normale hofter, kan få avkom med HD og omvendt at to katter med HD kan få avkom med normale hofter. Det er derfor viktig å ta røntgen av hoftene på hver generasjon for å minimalisere risikoen for HD. Forskning på hund har forekomsten av HD minket betraktelig etter at de innførte HD på enkelte utsatte raser.

PK

 Klikk her for å lese mer om PK

SMA

Klikk her for å lese mer om SMA

B-blod

Det finnes tre blodtyper når det kommer til aktter, A, B og AB. Den mest vanlige blodtypen er A som er dominant og forekommer i alle raser. Blodtype B er relativt vanlig i enkelte raser.

Trenger vi egentlig å teste blodgruppe på våre Maine Cooner? For ett par år siden ville jeg sagt nei, absolutt ikke, det er ingen poeng i å gjøre det, MEN så begynte ting å skje og blodtype B og bærere begynte å bli mer vanlig. Noen studier gjort på Tyrkisk VAn sier at det er bedre å ha noe b blod bærere en kun A av noen grunner. 

Å ha en B blod hunnkatt er ganske hardt etter min personlige mening, og man bør forsøke å unngå det. 

Blod type A, B , AB og også A(b) DNA er mulig å legge til hos PawPeds. For å unngå misforståelser når det kommer til resultatet av blod testen, vs DNA test har den internasjonale betegnelsen nedenfor blitt lagt til hos PawPeds. 

N/N (ikke bærer av blodgruppe  B) 

A/A Ikke bærer av blodgruppe B 

N/b (bærer av blodgruppe  B) 

A/b Bærer av blodgruppe B 

b/b (homozygous for blodgruppe B)katten her blodtype  B

N = Normal

Statistics from 2010:

Statistikk fra 2018 (Katter testet via MyCatDNA):

(Statistikken her er gjort før jeg testet min egen jente som viste seg å være type B, så statistikken er ikke lenger helt på 0% lenger. )

Skrevet av: Malin Sundqvist
Dagdrivarn (www.dagdrivarn.se)

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid.