Å reise til en hann og parre en hunnkatt føles som en enkel og lett ting å gjøre. Helt frem til den dagen man faktisk skal avgårde.

Mange nykommere er ofte i hastverk, de har ikke erfaring nok til å lese hunnkatten sin, de er bekymret for å miste "åpningen" selv enkelte drevne oppdrettere er det, og kan føle seg usikre i situasjonen når vi har en ny jente. 

Noen jenter har veldig lange løp, de vil gå i løp mange dager på rad, disse må man virkelig vente med, jeg hadde en som var i løp hele 21 dager med en kort pause i midten, hun var i løp kun 1-2 ganger i året, men hun kunne ikke bli sendt avgårde på dag 3, som ofte er brukt, hun måtte vente til hun var mellom 7- 9 dager uti sitt løp. 

Noen er i løp en veldig kort tid, kanskje bare 2-3 dager. Om du venter til 3 dagen med en slik jente er hun på vei ut av løp. Så her må man gjøre omvendt og være kjapp når de kommer i løp. 

Så.. når skal du dra avgårde? Om du har en ny jente er det kanskje greit å ikke dra avgårde på første løpetid, i de fleste tilfeller begynner de å løpe før alle tester er tatt., som gjør at vi kan få sett hvordan de løper og kanskje skrive ned noen notater og to om dette. Andre ganger kan hun få løpetid etter 1 årsdagen sin, og vi vet kanskje ikke når hun har tenkt å løpe igjen, så da må vi kanskje sende henne avgårde til en hann. 

Følge med på henne, og når hun er høy løpsk, vent og gå dagen etter, da har du tid til å oveservere henne en hel dag og se at hun virkelig er i løp. 

Så er spørsmålet hvordan kan vi se at en katt er høy løpsk? , vel her får vi kanskje problemer. Mange er veldig klare og enkle og lese, de ruller, skriker, mjauer, kneker seg bortover gulvet,legger seg på magen med halen opp og tilsiden, de rygger mot føtter, sofa og alt som kommer på deres vei. 

De jentene er enkle å lese, men kanskje ikke så greie å omgås når de er i løp.. Noen gir oss kanskje beskjed før de kommer i løp med å markere sitt territorium i deres syn fantastiske plasser og for oss eiere, er det absolutt IKKE fantastisk.. Disse kattene varsler hva som kommer klart og vi kan være forberedt. Så har vi disse stille løperne som ikke viser noen tegn i det hele tatt. Jeg hadde ei slik jente selv, hun viste ingenting, så jeg måtte la en av mine egne hanner møte henne når jeg lurte på om hun var i løp, for å være sikker på at hun var i løp. For å se om min hann ville prøve å parre, (noe han aldri gjorde når hun ikke var i løp) Så da visste jeg når hun var i løp. Det eneste tegnet hun hadde var at hun gikk til inngangsdøra med den typiske Maine Coon lyden, ikke høyt i det hele tatt, kun en liten lyd i ny og ne. 

I disse damene sin case, må man legge merke til forandringer, om de er aldri så små.. er hun ekstra kosete?  Snakker hun litt mer en normalt? 

Jeg sjekker ofte dette ved å ta tak i nakken på de, og klø de litt på siden av bakbeina, om de går rett ned på magen og putter halen til sides og tramper med bakbeina, så er det ett klart tegn på at de er i løp

Mange nye oppdrettere tror at om du klør katten på ryggen og hun presse4r seg mot hånda di så er hun i løp. Fakta er at dette har ingenting med løpetid å gjøre. Katten har duftkjertler på ryggen så når du stryker katten uavhengig av omd en er kastrert eller ikke vil den reagere på samme måte. Så katten skal ikke være oppi lufta, men ned på gulvet når den er i løp. 

Hos hannen: 

Det er mange ting å huske på mtkp hannen og også selve daten.  Ikke alle hanner/hunner liker hverandre, ikke engang i løp. Noen hanner er ganske tøffe og nermest voldtar alt som kommer i deres vei, mens andre er mer gentleman og venter til hunnkatten inviterer de. Noen av de er så slu at de får hunnkatten der de vil med å lure de.                                                                                                 Noen hunner og hanner som vokser opp sammen, ønsker ikke engang å parre seg med hverandre når de blir voksne. Men noenganger er de ganske oppfinnsomme og kan åpne dører når vi minst forventer det.

Andre ganger kan de være en perfekt match, men de vil faktisk ikke parre hverandre, i de tilfellene, kan det hjelpe å separere de for en lenger periode.  Hanner som er ekstremt vennlige, kan bli skremt om den første hunnkatten de parrer oppfører seg som en real bitch, og det kan bli så ille at hannen ikke tør å parre igjen. Så en god ide er å parre en nybegynner med en eldre og mer erfaren, uavhengig om det er en hann eller hunn.Om du har en hunn som er noe tøff, er det ofte en god ide å parre henne med en hann som også er noe tøff av seg, og ikke velge den mest rolige gutten. 

Skrevet av: Malin Sundqvist

Oversatt av R.Fenne:B.