Cats General

Detaljer: Publisert 13. september 2020; Treff: 2365

Min katt, eller naboen sin?

I denne artikkelen vil jeg snakke litt om utekatten, jeg får får flere innput om disse så og si daglig fra alle kanter. Det blir ikke like mye sett på saken fra katten sin side, men fra mennesket.

De som har utekatter ser ut til å se på det som en rettighet at katten skal få lov å være ute, og har på ett vis fraskrevet seg ansvaret for hva katten gjør når den ferdes ute. Minner om at dette ikke gjelder alle, men er en slags gjenganger av hva man blir møtt med av holdninger fra frittgående utekatt eiere.

Altså teknisk sett så må vi huske at det er du selv som har valgt å ha en katt, naboen har kanskje ikke tatt det samme valget!

På katteforum, er det ganske vanlig at ikke katte eiere melder seg inn for å få tips og råd om hvordan de kan holde naboens katt borte fra utemøbler og åpne altandører,til tissing på dørstokker, toalettbesøk i blomsterbed osv da de av forskjellige grunner ikke ønsker at en katt skal gjøre ifra seg, eller oppholde seg på sine private ting og eiendommer.

Hvem sitt ansvar er det egentlig? Den som har bestemt seg for å ha en katt , eller den som har bestemt seg for å ikke ha en katt?

En hund har ikke lov til å ferdes fritt ute, det er også båndtvang enkelte steder hele året, jeg har ofte lurt på hvorfor denne loven kun er gjeldene hunder og ikke også katter. Sannheten er at det er så mye enklere å lære en hund å holde seg innenfor ett området en å lære en katt det samme, så hvorfor må da hunden gå i bånd og ikke kattene? Under sesong hvor fugler og andre dyr får ungene sine er det også strengere regler for å gå tur med hundene sine også i utmark og parker da er det totalt båndtvang som gjelder, men katten som er den virkelige drapsmaskinen bland de to individene, den kan gå helt fritt, det er ikke ett lovverk mot å ferdes som katt. Dette forundrer meg skikkelig.

Mange mennesker som påstår at dette er gjeldene på grunn av at hunden er så mye større og farligere en kattene... Er de virkelig det? Hvor mange har møtt en katt som har vert helt ute av kontroll? Tro meg, sett en katt opp mot en hund og katten vil vinne de fleste kampene! Hunden har sterke kjever og skarpe tenner og kan drepe ett menneske, selv om dette heldigvis er sjeldent. En katt kan nok ikke drepe ett menneske, men tro meg, den kan gjøre ordentlig skade, til forskjell for hunden som "bare har sterk kjeve og tenner" har katten skarpe tenner som nåler, ekstremt skarpe klør både i fram og bakbeina, dette i kombinasjon med en utrolig fart og smidighet som gjør at en katt kan bli ekstremt farlig.

Heldigvis for oss og andre dyr har katten instinkt som sier de at de kun sloss som en absolutt siste mulige utvei, noe vi skal være glad for med deres farlige våpen. En katt sloss kun som sin siste mulige utvei, som til ogmed katte eiere ofte ikke er klar over at problemer innad i flokken ofte handler om rangordning eller uenigheter, siden kattene ikke sloss? nei de sloss ikke før de er helt nødt.

Men nok om det, vi kan kort oppsummere det ovennevnte og anbefaler kun kontrollert utendørs opphold også for katten på grunnlag gitt nedenfor.

Naboene til en katte eier kan ha dørene sine åpne om de ønsker dette, uten å risikere at de får besøk av naboens katt.

Naboen kan være allergisk og det kan da være en risiko og få en katt på besøk, kanskje også i ett ubevoktet øyeblikk.

Naboene skal ikke måtte plukke opp eksrementer fra sine sandkasser, blomsterbed eller sin tomt.

Enhver som driver oppdrett eller har sine fertile jenter kun innendørs, skal slippe å få dørene sine griset til av en ukastrert hannkatt som vil markere sitt territorie.

Naboene skal også få lov å slippe å få besøk av dine ukastrerte hunner og hanner som vil markere på møbler, blomsterbed, dører, sandkasse til barn osv.

En person som er redd katter, skal få lov å slippe å møte disse som de gjør med at kattene springer rundt fritt.

Til slutt vil jeg nevne at en katt som skal gå rundt fritt ute, vil jeg absolutt si at det er nødvendig og følge disse tipsa :

Katten skal gå utendørs av en grunn, den kan ha en jobb å gjøre som feks som en stallkatt for å holde skadedyr unna.

Katten skal ha tilgang til ett fullgodt fòr, en katt jakter ikke fordi den er sulten, men fordi den har lyst, og den jakter like godt med magen full i mat, kanskje til og med bedre da den vil få mer energi og derfor orke mer.

Hold katten forsikret eller ha en god buffer til veterinær regninger, og gå gjennom katten minst en gang i uken for å se om den har fått noen skader, flått eller lignende. Du vil på denne måten også få ett godt innblikk i din katt sin generelle helsetilstand. Om katten er dårlig, hold den innenførs for observasjon til katten er frisk igjen.

En gang i året bør du ta katten med til en veterinær for årlig helsekontroll og påfyll av vaksine. Sørg også for at katten er ID-merket!

Og viktigst av alt, sørg for at din utendørs katt er sterilisert! Ikke bare for å forebygge at den havner i slosskamper, men den vil også holde seg mye nermere hjemmet sitt, den ødelegger også mindre for naboene, og viktigste av alt den er ikke med å produsere flere hjemløse katter!

Ett annet minus med utendørskatter er at du ikke like godt ser om katten er syk, dette er også en av grunnene til at så mange tror at en huskatt er så mye friskere. Huskatt eiere som oftest er de som lar kattene sine ferdes fritt ute, vil ikke legge like godt merke til om deres katter er syke.

Hvordan kan du si om din katt feks har dårlig mage om den gjør ifra seg i skogen eller på en nabo sin plen? Hvordan oppdager du feks blod i avføringen når katten går på do utendørs og eieren ikke er tilstede? Hvordan kan urin problemer bli oppdaget når katten går ute? Det er ikke mulig å vite om katten tisser som normalt eller om den tisser 40 ganger iløpet av en dag eller aldri?

Når du har en innendørs katt med ett kontrollert uteliv (i bånd eller i luftegård) Vil du raskt oppdage om noe er galt!

Javel, alle katte eiere det er på tide å begynne å ta ansvar og begynne på samme måte som hunde eiere, plukk opp skiten etter deres egne husdyr. Sørg for at katten ikke kan forstyrre noen andre eller ødelegge annen manns eiendom, og begynn å ha katten i bånd eller i en kattegård.

Av : Malin Sundqvist

Oversatt : Ragnhild Fenne Birkelid

Detaljer: Publisert 13. september 2020; Treff: 2616

Om du ønsker dette, så kan denne artikkelen passe for deg!

Jeg vil nemlig ikke at du skal bli lurt.

Ekstremt få av de uregistrerte oppdretterne eller såkalte blandings katter ER hva det sies at de er, ofte er personen som selger disse selv blitt lurt til å tro at katten de har skaffet seg er den ene eller den andre rasen, og slik fortsetter det.

Jeg har hørt utallige historier om dette, og nylig (faktisk mens jeg skrev denne artikkelen) var det en artikkel om ett par som hadde en huskatt (en helt vanlig huskatt med ekte huskattgener, ikke en anelse rasekatt i blandet), som var blitt drektig og fått kattunger. De solgte ett par av disse kattungene til en familie som virket fantastisk, ett par dager senere kom de med en tilfeldighet over at de kattungene de hadde solgt til denne familien som huskatter nå lå ute på Blocket for en mye høyere pris og at de nå var blitt en blandingsrase. (Blocket er en side for anonsering i Sverige)

Dette er bare en av flere triks de bruker for å lure kjøpere.

Ok, så er du interessert i en Maine Coon og du finner en blanding hvor mor er sagt at er renraset men ikke registrert, hvordan kan du VITE at hun faktisk er en Maine Coon? Hvordan kan du vite at hun ikke er en langhåret huskatt? Hvordan kan du kontrollere at du får hva du ønsker?

Liker du kattungen, og synes den er søt og fin? Ja så kjøp den! Men slutt å si at det er en blandingsrase eller renraset uten papirer. Kall din nye firbente venn for en huskatt, en absolutt nydelig, flott og fin huskatt og ikke noe annet, da ikke noe annet kan bevises.

Når det kommer til uregistrerte oppdrettere kom jeg over en lignende historie. Kattungene var ticked tabby, dette mønsteret er dominant, og det betyr at minst en av foreldrene MÅ være ticked for at kattungene skal arve samme mønsket og bli ticked, det er genetisk umulig med andre mønster.

Kjøperen kjøpte disse to kattene fra en oppdretter som hadde to registrerte Maine Coon, og fortalte kjøperne at kattene ikke gikk utendørs alene. Ok, så dette høres jo egentlig ganske så trygt ut ikke sant? Kattene er inne katter og har stamtavler som viser begge foreldrene. Det er bare ETT problem, på dette tidspunktet var det kun EN ticked Maine Coon i Sverige, og det var min egen hann, en import fra Østerrike. Jeg ble veldig mistenksom siden jeg visste eksakt hvilke hunnkatter min hann hadde vert sammen med, samt at oppdretter påsto at det var sin egen hann som var far til kullet. Jeg hadde sett ett bilde av mor til kullet og visste derfor at hun var klassisk tabby, så hun kunne ikke ha gitt ticked mønsteret videre. Far var eneste mulighet til å kunne ha gitt mønsteret til sine avkom. Jeg gravde enda dypere i historien og faren hadde blitt omplassert til ett nytt hjem i en alder av 1 år i 2012... Vent litt..min hann er IKKE far til kullet, hans første avkom var ikke engang fødd på dette tidspunktet! Så det var teknisk umulig at det var noen Maine Coon som hadde ticked mønsteret som kunne gi dette videre til ungene på dette tidspunktet! Jeg fikk til slutt se ett bilde av far til kullet og ser da at han også var klassisk tabby. Genetisk bevis, den påståtte faren til kullet var IKKE faren til disse kattungene! Mest sannsynlig har hunnkatten kommet seg ut, møtt en søt huskatt i nabolaget, fått kattungene og oppdretteren har enten av ren uvitenhet eller bevisst solgt kattungene til en høyere pris ved å påstå at hennes egen hann var far til kullet.

Det finnes utallige slike historier, og det kommer stadig flere av de.

Så om du liker huskatter, kjøp en, men ikke tro at alt som blir sagt om uregistrerte renrasede eller blandingskatter stemmer. Sannheten er at ingen faktisk kan vite hva som ligger bak disse. Om du ønsker en rasekatt, så kjøp en rasekatt fra en registrert oppdretter MED stamtavle, dette er det eneste beviset på at du får en ekte rasekatt.

Ikke la deg lure av fargen, eller hvordan kattungen ser ut, huskatter finnes i alle farger og utseende. Til og med maskede (Birma, Ragdoll og Siameser) en masked katt er IKKE bevis for at det ligger noen av disse rasene bak katten.

Jeg har også fått høre flere ganger at en M i pannen på katten betyr at den er en Maine Coon, Feil, feil, feil, alle agouti (katter med mønster) uavhengig om de er klassisk tabby, makrell tabby, spotted tabby eller ticked tabby har en M i panna, uavhengig om de er den ene eller den andre rasen, dette har kun med at katten er agouti og gjøre og ikke rasen.

La våre fantastiske huskatter som finnes i så mange farger og størrelser få lov til å bare være akuratt en huskatt, lang håra eller kort håra. La de få lov å være hva de er og ikke senk de i verdier med å si at det er en rase blandet inn, for huskatten er verdifull akuratt slik den er!

Om du ønsker en rasekatt men ikke har penger til dette (jeg har full forståelse for at man kan synes det er dyrt) Så er det flere alternativer til å alikevel kunne skaffe seg en rasekatt.

1. Omplassering av voksne rasekatter. En oppdretter må kanskje noenganger omplassere avlsdyr de har tatt ut av avlen for at oppdrettet kan forstette. Velger man å ikke omplassere kan det bli stående på vent i flere år.

2.Dette er noe vi gjør endel i Sverige, jeg vet det ikke er vanlig i alle andre land, men jeg vil alikevel forklare hva det går ut på.

Fòrvert, da har man enten katten på helfòr får du hjem katten og oppdretter skal ha x antall kull (som blir avtalt mellom fòrvert og oppdretter før katten ankommer) og du står for de daglige utgiftene for katten. Så har man halvfòr da betaler du kanskje halve prisen for katten og oppdretter skal ha ett eller to kull. Det varierer om oppdretter lar kattekulla vokse opp hos fòrvert eller om de henter de hjem,men dette avtales i fòrvertavtalen.

Om du har en hann på fòr må du være forberedt på at han vil være på utlån til hunner han skal parre, eller om du åpner opp ditt hjem til å ta imot til parring.

Av Malin Sundqvist.

Oversatt: Ragnhild Fenne Birkelid

Detaljer: Publisert 11. september 2020; Treff: 2314

Dette med avl er som en varm potet, spesielt om man snakker om dette rundt huskatteiere, det virker som om de fleste ikke "katte mennesker" ser det som en rettighet å få kull på sin katt, uten å tenke særligt over hva det innebærer og uten at de trenger noen grunnleggende kunnskap dyrevelferd og fornuftig avl.

Er det en rettighet vi mennesker har og kunne med den største selvfølge få kull på vår katt eller vårt dyr uavhengig av hvilken art det er?

Er det mer OK om det er en rasekatt en om det er en huskatt? Svaret på det spørsmålet er både JA og NEi!

Innen man begynner å tenke i de baner at man ønsker ett kull og spørsmålet om man vil avle så bør stille seg noen grunnleggende spørsmål.

Finnes det ett marked for kattungene jeg ønsker å avle frem?

Dvs finnes det en etterspørsel på den katten, rasen og typen du tenker å avle på? Her vet vi allerede at rasekattmarkedet regulerer seg selv, en oppdretter har ikke rå og få ett kull de ikke får solgt, huskattmarkedet er litt værre da folk uten å trenge å tenke kan kaste kattungene ut for en 100 lapp når de er lei den etter 5 mnd og den ikke lenger er liten og søt. Huskatter finnes i overflod, og man regner med at antall hjemløse katter ligger på 100 000 (det finnes også store mørketall her), Det totale antall registrerte rasekatter innen SVERAK som er Sveriges største rasekattforbund er tall fra 1955 og til dags dato totalt : 280 722 innregistrerte katter. (Legg merke til at dette gjeller for en tid på 57 ÅR)

Hva har din katt som gjør at denne passer inn i avlen?

Om det gjelder rasekatter eller huskatter er det ikke fornuftig avl og ta ett kull på sin katt bare for at man synes man har den søteste og snilleste katten, asnvarsfull avl krever mye mer en det.

Viktig og tenke på er:

Helse, hvilke sykdommer behøver katten testes for? Det finnes en haug med sykdommer og en del av disse forekommer mer kjent hos visse raser en andre og endel forekommer like mye hos rasekatter som huskattene. En av disse er HCM (Hypertofisk Kardiomyopati), den er påvist på så godt som alle katter untnatt noen Siamersere og Orientalere der det ikke er vist noen større forekomst av denne sykdommen. HD (hoftedysplasi) finnes så vidt man vet i stor grad først og fremst hos Perser, Britisk Korthår, Devon Rex, Maine Coon samt hos huskatter. PKD (Polycystic Kidney Disease).

Svensk dyrebeskyttelse får man ikke avle på katter som har en sykdom som er genetisk nedarvbar, noe samtlige ovennevnte sykdommer er. Dette gjør at man indirekte er nødt til å teste sitt dyr for dette innen man avler uavhengig om det gjeller rasekatt eller huskatt. Man kan lese mer om dette på jordbruksverkets side JBV: Innen raseforbundet har man bestemmelser som gjør at vi ikke kan avle på visse feil, navlebrokk er ett av disse feilene. Forbundet krever navlebokk atteset på foreldre innen kullet blir registrert og for hannene krevers også en testikkel attest som viser at hannen ikke er krypochid.

Det finnes også endel andre ting man må se på og som man bør vite innen man begynner å avle, det er haleknekk, underbitt ett lite underbitt er ok så lenge det ikke overskrider 2mm.

Er hunnen skikket til å være en avlshunn? Hvordan tok hennes mamma seg av sine unger, fødde hun uten problem osv? En hunns som har problem med å føde unger mer en en gang skal ikke gå i avl og skal kastreres. Man bør også ta stilling til om unger etter denne hunnen virkelig skal gå i avl videre da dette kan være arvelig, Man kan da ta ett kull og prøve og viser da avkom samme tendens skal dette individet kastreres omgående.

Hvordan tar hunnen seg av ungene? En hunn med lte melk bør heller ikke gå i avl, men man kan ta hensyn til hvorfor hun har lite melk? Blir hun forstyrret? Finnes det andre katter som stresser henne, får hun være i fred slik hun trenger? Årsakene kan være mange men man må alltid se over hva grunnen til lite melk er og tenke gjennom hva som gjør dette. Om da feks hunnens mamma hadde lite melk i flere omganger til tross for tilrettelagt slik at hunnen fikk ro og fred som hun behøver. ja da kan man spør seg selv om det er lurt og la denne hunnen gå videre i avl. Men husk man kan ta ett testkul og se om det fungerer.

Hvordan er temperamentet? En katt som skal gå i avl skal ikke være aggresiv på noen måte,den skal være trygg og sosial. En sky og urolig katt er ikke ett bra avlsmaterial. Selv her må man til en viss grad ta hensyn til om det er arvelig disponeringer eller om det er tilfeldig at katten feks er blitt utsatt for noe som gjør den usikker. En sånn katt pleier fort og hente seg inn i rett miljø og pleier å vise veldige fremskritt på kort tid. Ved valg av hann til en katt som ikke er helt trygg uavhengig at årsak skal man se til å velge en godt stabil og trygg partner..

Typen-utseendet! Hos rasekatter har vi en klar ramme og holde oss innenfor, det finnes tydelig beskrevet hvordan katten skal se ut, når man avler er det viktig og se til at vi har satt oss godt inn i stadnaren, tenk også at dommere bare er mennesker, les deg opp selv slik at du vet hva som gjelder for din rase ihht utseende. Utstillingsmeritter har sjelden mye med avl og gjøre og i visse tilfeller ikke engang kattens utseende. Huskatten har ingen standard og følge, men man bør jo enda tenke seg om slik at katten ikke har noen skavanker som automatisk selekteres i rasekattverden gjennom å ikke la slike individer brukes i avl.

Som Det vi ser i teksten ovenfor så kan man vel virkelig si at å avle ikke er en mennese rett!

Viktig å vite og som gjeller all avl uansett om det er huskatt eller rasekatt og uansett om man er med i ett forbund eller ikke er at du som selger ER skyldig i å stå for skjulte feil som dukker opp hos den solgte katten.

Du som oppdretter på huskatt eller rasekatt er pliktig å underrette deg svensk dyrebeskyttelse og er da tvunget til å være hjemme med din hunnkatt når hun skal føde, fra ca dag 61 og frem til hun har fødd, det er med andre ord ikke bare å se til at hun har fått parret seg og blitt drektig.

Du som oppdretter er også pliktet til å se til at kattungene, voksne katter skal ha tilsyn hver 12 time, små kattunger trenger ofte mer en dette og du er også ansvarlig for at du kan tillegmate ved behov. dvs det kan hende du må opp hver 3 time og mate kattunger hele døgnet i ca 2 uker.

Du er også pliktet til å ta din hunnkatt til veterinær ved fødsel om hun behøver dette, det kan fort bli en kostbar affære om man ikke har tegnet forsikring. Det kan fort ende opp med en regning på 15 000 kr. Har du derimot forsikring slipper du ofte unna med ett par tusen kroner.

Sett deg inn i samtlige punkter, og svar på disse ovenfor deg selv før du bestemmer deg for at du vil gå igang med avl.

Skrevet av: Malin Sundqvist

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid

Detaljer: Publisert 13. april 2020; Treff: 2225

Kattens rett til å være fri!

Et alltid like hett tema i diskusjoner er utekattens være eller ikke være.

Jeg kan ikke si hvor mange ganger jeg hørte noen si: "Jeg tror ikke på å holde en katt innendørs - katter skal kunne løpe fritt, klatre i trær og jakte, det er i deres natur".

Hvis du er en av dem, vil jeg virkelig at du skal tenke gjennom denne filosofien.

Mennesker levde også fritt, i ett med naturen, for lenge siden hadde vi ikke engang hus. Vi sov i huler eller under trær, men vi søkte alltid etter det3 som var mer komfortabelt.

Med tiden begynte vi å bygge vindskjermer, og etter det hus, så legger vi inn varme i våre finere og finere overnattingssteder. I løpet av denne tiden blir vi venner med den lille katten. Katten ble domestisert og flyttet inn hos oss i våre varme og komfortable hjem, sammen med oss.

Hvor mange historier er det ikke om hjemløse katter, og til og med halvville katter, som nettopp flyttet inn fra kulden og inn i et hus, bare for aldri å dra igjen. Hvor mange har ikke sagt ting som: "Katten har akkurat flyttet inn".

I dagens samfunn hvor vi bor i urbane områder nær hverandre med mye trafikk, er kattene våre i stor fare hver gang de setter labben utenfor døren. De er utsatt for forgiftning, både i hager og i miljøet. De er utsatt for andre katter og hunder. De er sårbare for grusomheten både fra barn og voksne som bare ikke liker katter og som ikke liker dem rundt omkring, de blir utsatt for tortur.

De vil lett bli truffet av biler siden de ikke gjenkjenner dem som "naturlige fiender".
De vil bli utsatt for mange sykdommer og insekter som kan bære på enda flere sykdommer.

Vi har kommet langt i vår tankegang når det gjelder hunder. Vi har til og med lover mot at hunder går fritt rundt. Hvorfor er fortsatt så mange mennesker uvillige til å endre tankene sine om katten?

Har ikke også katten rett til vår omsorg angående deres velvære? Har ikke katten også rett til den samme slags trøst som vi søker etter, å bo på et varmt og beskyttet sted? Har ikke også katten rett til et trygt utemiljø?

Heldigvis begynner mange å innse at katten er mye gladere og tryggere når den kun får være ute på en kontrollert måte i bånd eller kattegård.

Mange mennesker innser nå at de har et ansvar for å holde dyrene sine trygge. Disse kattene er heldige, sunne og lever mye lenger i sine kjærlige hjem med sine hensynsfulle familier.

Forventet levetid for en katt øker betraktelig HVIS det er en innekatt!

Neste gang du eller en venn av deg hevder at katter skal kunne vandre fritt rundt – still deg selv dette spørsmålet. Vil du heller dø ung – eller vil du leve et langt sunt liv? Tror du ikke katten din ville svare det samme som du nettopp gjorde?
Og still deg selv dette spørsmålet. Hvor mange kjenner du som slipper hunden ut uten tilsyn, og deretter drar på jobb? Spør deg selv om det er kattens natur å vandre fritt rundt, er ikke dette også hunder, hester, griser og alle andre dyr sin rettighet? Det hele er åpenbart ikke sant?

Tenk på kattens rett til å være fri fra sykdom, fri fra parasitter, fra slemme hunder og katter, og alle andre farer utenfor døren din.
Vennligst vurder å holde katten inne. Gi katten din noen stabile klatretrær, aktivisering og leker. La katten din blomstre med helse og lykke. Vær en ansvarlig kjæledyrseier og sørg for at dyrene dine best kommer i første hånd og se først og fremst til deres virkelige behov, ikke fall for mytene på veien.

Det er noe som kalles de fem frihetene, og hvis alle disse er oppfylt anses det som at dyret har høy velferd. John Webster, professor i dyrehold og forsker fra Bristol University, kompilerte Five Freedoms i 1979.

The Five Freedoms are described in full as follows:

Freedom from hunger and thirst, through access to freshwater and a diet that maintains complete health and vigor. (Give your cat a good quality food, wouldn't you let your kids eat only fast food year after year would you?).
Freedom from discomfort, by providing a suitable environment that includes shelter and a comfortable resting place.
Freedom from pain, injury and illness through the prevention of this or rapid diagnosis and treatment. (A good insurance helps, do not get a cat unless you can afford it).
Freedom to perform natural behavior, by satisfying the animal's need for sufficient space, the right resources, and companionship of the animal's own kind. (Access to scratching trees, toys to hunt, etc.).
Freedom from fear and worry, by securing conditions and treatments that avoid mental suffering. (Being outdoor in cat run or a leash are a good start).

By measuring the animal's physical condition, its physiology and behavior, one can get an idea of how the animal wants to be treated. Even today we have no solution to combine these measures of animal welfare into a single measure, this is something that is extremely difficult to measure but by reviewing the above we have at least a good chance to give our cat the best we can.

Well just go straight on the subject.

An always as hot subject in discussions is the outdoor cat’s be or not to be.

I can't tell how many times I heard someone said, “I don't believe in keeping a cat indoor - cats are supposed to be able to run freely, to climb in trees and hunt, that's in their nature”.

If you are one of those, I really would like you to think through this philosophy.

Humans also used to live freely, in one with nature, long ago we didn’t even have houses. We slept in caves or under trees, but we always searched comfort.

In time we start building windshields, and after that houses, we put in heat in our nicer and nicer accommodations. During this time we become friends with the little cat. The cat got domesticated and moved in with us in our warm and comfy homes, together with us.

How many stories isn't it about homeless cats, and even half-feral cats, who just moved in from the cold into a house, just to never leave again. How many people have not said things like: “The cat just moved in”.

In today's society where we live in urban areas close to each other with a lot of traffic, our cats are in great danger every time they put their paw outside the door. They are exposed to poisoning, both in gardens and the environment. They are exposed to other cats and dogs. They are vulnerable for the cruelty both from children and adults who just does not like cats and who does not like them around, they are exposed to torture.

They will easily be hit by cars since they do not recognize them as “natural enemies”.
They will be exposed to a lot of diseases and insects who might carry even more diseases.

We come a long way in our thinking when it comes to dogs. We even got laws against dogs walking around freely. Why are still so many people unwilling to change their thinking about the cat?

Does not also the cat have the right to our care regarding their well-being? Does not the cat also got the right to the same kind of comfort we search for, to live in a warm and protected place? Does not also the cat got the right to a safe outdoor environment?

Luckily, many people start to realize that the cat is much happier and safer when it is allowed to be outdoor only in a controlled way in a leash or a cat run.

A lot of people now days realize that they do have a responsibility to keep their animals safe. Those cats are lucky, healthy and live a lot longer in their loving homes with their considerate families.

The life expectancy of a cat increases considerably IF it’s an indoor cat!

Next time you or a friend of yours claims that cats should be able to wander about freely - ask yourself this question. Would you rather die young - or would you like to live a long healthy life? Don't you think your cat would answer the same as you just did?
And also ask yourself this question. How many do you know who let their dog out unsupervised, and then leave for work? Ask yourself if it’s your cat's nature is to wander about freely, isn’t this also the dogs, horses, pigs, and all other animals obvious right?

Think about your cats right to be free from illness, free from parasites, from mean dogs and cats, and all other dangers outside your door.
Please consider keeping your cat inside. Grant your cat some stable scratching trees, activation and toys. Let your cat bloom with health and happiness. Be a responsible pet owner and make sure your animals best comes in first hand and see first and foremost to their real needs, don't fall for the myths on the way.

There is something calling the five freedoms and if all of these are met it’s considered that the animal got high welfare. John Webster, professor of animal husbandry and researcher from Bristol University, compiled the Five Freedoms in 1979.

De fem frihetene er beskrevet i sin helhet som følger:

Frihet fra sult og tørst, gjennom tilgang til ferskvann og et kosthold som opprettholder fullstendig helse og livskraft. (Gi katten din mat av god kvalitet, ville du ikke la barna dine spise bare hurtigmat år etter år?).
Frihet fra ubehag, ved å gi et passende miljø som inkluderer ly og et behagelig hvilested.
Frihet fra smerte, skade og sykdom gjennom forebygging av dette eller rask diagnose og behandling. (En god forsikring hjelper, ikke skaff deg en katt med mindre du har råd).
Frihet til å utføre naturlig atferd, ved å tilfredsstille dyrets behov for tilstrekkelig plass, de riktige ressursene og samvær av dyrets eget slag. (Tilgang til skrapetrær, leker for å jakte osv.).
Frihet fra frykt og bekymring, ved å sikre forhold og behandlinger som unngår psykisk lidelse. (Å være ute i katteløp eller bånd er en god start).

Ved å måle dyrets fysiske tilstand, dets fysiologi og atferd kan man få en idé om hvordan dyret ønsker å bli behandlet. Selv i dag har vi ingen løsning for å kombinere disse målene for dyrevelferd til ett enkelt mål, dette er noe som er ekstremt vanskelig å måle, men ved å gå gjennom ovenstående har vi i det minste en god sjanse til å gi katten vår det beste vi kan.

Skrevet av: Malin Sundqvist

Kilde: The five freedoms:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4810049/

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid.

Detaljer: Publisert 10. januar 2020; Treff: 1859

Typisk Baakgårds Oppdretter	Typisk Anerkjent Oppdretter
1. Motiv: "det er gøy" "det er kjekt for ungene" å "tjene penger". De bryr seg ikke om hvem som kjøper kattungene, og har sjelden betenkning på hvem de selger til, på tross av at kjøper er upassende.	1. Er opptatt av å avle frem katter av god kvalitet, og er genuint interessert i hobbyen sin. De bruker mye tid på og penger på sine katter og kull, så de vil sjelden sitte igjen med noen form for profitt. De selger kun til godkjente kjøpere, og selger ikke om de føler at det er noe som ikke stemmer med en som ønsker å kjøpe
2.De er fornøyd med å parre familiens kjæledyr med samme rase eller en blanding kun for å få søte kattunger.Mange velger å ta såkalte blandingskull for å kunne tjene litt ekstra , selv om de fleste egentlig ikke har blandet inn noen rase, men sier det for å kunne tjene noen ekstra kroner. De har ingen forståelse eller interesse for genetikk, stamtavler, blodslinjer, helse tester eller avls program. Husk at en katt "kan" ha stamtavle og alikevel være en BYB.	2. Kan forklare hvordan man gjør en godt planlagt parring, for å få frem god kvalitet på individene gjennom selektering av avlsdyr og outcross. Avhengig av hvor erfaren oppdretter er, så kan de fortelle deg om helseprogrammet, historien om rasen, kjenner standarden godt. Og vet at man ikke kan forutse hvordan katten ender opp i størrelse eller type. Om de er nye så kan de referere til sin mentor som kanskje kan svare på spørsmål de selv ikke kan gi svar på.
3. Selv om mor eller far til disse kattungene er høyt elsket, så har de ikke blitt tatt noen tester på, de vet ikke hva de avler på når det kommer til helseproblematikk og heller ikke problemer som kan oppstå med navlestreng eller krymptoshisme.	3. Vil ikke avle på katter som ikke er gamle nok. Vil sørge for at de tar tester på kattenefør de setter de inn i ett avlsprogram. Kan vise dokumentasjon på samtlige tester som er utført på sine avlskatter, og noen også gjerne generasjoner bakover.
4. Kattungen vil ikke få ett helseattest, id merking eller vaksine. De er ofte ukvalifiserte til å kunne gi råd om noe skjer. Kattungen vil bli solgt som den er.	4. Kattungen vil bli solgt med en helseattest som ikke er over 7 dager gammel (14 i norge) Vaksinert to ganger og vil være id merket. Oppdretteren er kvalifisert og villig til å stille opp med tips og råd om du får noen problemer.
5.Selger har ingen eller liten kunnskap om rasen, eller anbefalinger fra raseklubb eller standarder. De påstår at dette ikke er nødvendig siden katten kun selges til kos.	5.Elsker rasen sin og kan snakke i evigheter om bakgrunnen, historie, gemytt, type og linjer.
6.Katten kan bli født inn i ett utrygt hjem, noenganger tilstander som ikke er sunne, mangel på kunnskap om rasen, og hva som kreves for å følge opp hver og en kattunge og gi de det de faktisk trenger.	6. Invisterer i tid og utstyr for at kattungene og mor skal få de beste forutsetninger for å få en god og trygg start. De er fødd i trygge omgivelser og har både gode sanitær forhold og mye kjærlighet.
7. Selv om de kun blir solgt til "kos" kan de vise registreringspapirene på kattungens foreldre, som ett bevis på kvalitet. Oppdretter har ingen problemer med å fortelle sin egen kunnsk de får fra en katteklubb, oppdretter ringer osv. De er ikke interessert i å gå på utstilling med sine katter for å vise at de har kvalitet på sin rase.	7. Vil alltid site i ett forbund som feks FIFe, WCF, CFA, TICA, CFF osv. Og mange ganger er de også medlem av en rasering. De viser stor interesse og respekt for sin rase. De reiser kanskje på utstilling for å vise hvor gode kattene de har faktisk er innen standarden. Men selv om de ikke går på utstilling, så har de kunnskap om standarden på rasen og kan fortelle om både det gode og det dårlige på sine katter ihht standarden.
8. Kan bli uvillige til å vise frem søsken og mor på tross av at disse er i nærheten. Vil ikke kritisere hverken søsken eller foreldre til katten. Vil la deg bestemme katten du ønsker uten reservasjon. De vil ofte at du skal bestemme deg raskt, og betale depositum tidlig, ofte når kattungene er veldig unge.	8. De viser deg hele kullet og mor (noen ganger også far) under trygge omgivelser og oppvekstvilkår for kattungene. De hjelper deg med å evaluere og finne den beste katten. Forklarer kriteriene på avlskvalitet kontra kosekatt. Vil forklare hvorfor kun noen få dyr går videre i avl. De har det ikke travelt med å få depositum, når kattungene er små, de vil heller kunne ha de til evaluering lengst mulig.
9. Prisen er normalt fra ett par hundre kroner til langt oppover i tusen kroners klassen, avhengig av om den er etter foreldre som har stamtavle eller ikke. Men vil bli satt som ren rase uten stamtavle eller blanding. Siden BYB vil bli kvitt kattungene fort, vil de at ting skjer fort og at du betaler fort. De har ikke problemer med å selge kattungene over tlf eller mail eller levere de fort og raskt. I mange tilfeller har de heller ikke problem med å la kattungene bli solgt før de er 12 uker heller, selv om dette ikke er lov å gjøre ihht lovverket.	9. Prisen vil ligge på det nivået rasen har generelt. Prisen viser ikke all investeringen som ligger i en kattunge. En ansvarsfull oppdretter vil sjelden sitte igjen med noen profitt. De vil aldri la noen kattunger forlate hjemmet før de er 12 uker, og ønsker gjerne å beholde de lenger for å kunne observere de litt til. De tar gjerne imot besøk av deg før de tar imot depositum av kattungen.
10. Bryr seg ikke om kattungens fremtid, eller om rasen i sin helhet. Om du ikke kan beholde katten, får du heller ingen hjelp eller bistand gjennom den prosessen.	10. Vil bistå deg om du har spørsmål om kattungen, får problemer eller andre ting. Vil ta katten tilbake eller hjelpe deg å få omplassert denom du ikke kan ha katten lenger. De ønsker heller å hjelpe til en å se at katten havner i feil hender.

Guide når du skal velge oppdretter!

En ansvarsfull oppdretter vil ikke avle på en katt som er under ett år gammel. De vil (og kan vise frem) ta alle helsetester på katten. Og vil også kreve at far til kattungene har disse om de skal låne av en annen oppdretter. Så sett deg inn i hvilke helsetester som kreves for din rase.
Pass deg for oppdrettere som sier at helsetester ikke er nødvendig og at deres linjer er helt friske.. Vi kan kun gjøre så godt vi kan ut av de testene vi kan ta og sørge for at de testede individene går videre.
En ansvarsfull oppdretter vil forklare viktigheten med å kastrere katter som ikke skal gå videre i avlsprogrammet, og vil også forklare at de vil kunne ha ett bedre liv som kastrat. P-piller vil gi en økt risiko for brystkreft og livmorhalsbetennelse er høy. Begge disse tilstandene kan være livstruende.
En ansvarsfull oppdretter vil selge kattungene med en nedskrevet kontrakt. Hvordan den ser ut varierer,men vil alltid inneholde navn på kjøper og selger, helseinformasjon, rettigheter og kanskje noe regler man må holde seg til.
En ansvarsfull oppdretter viser interesse, kjærlighet og kunnskap om sin rase. Hen er opptatt av at alle kattungene kommer til gode hjem, og spør ofte flere spørsmål for å finne ut om det er rett hjem de har med å gjøre før de inngår en avtale. Noen spør kanskje også om referanser.
En ansvarsfull oppdretter holder kattungene lenge helt tid de finner rett hjem.
De fleste oppdrettere selger ikke kattene sine til de som vil ha de gående fritt ute, de foretrekker luftegård eller at de føres i bånd.
Rommet hvor en oppdretters katter bor i vil være rent. Ikke godta å møte oppdretter med kattungene utenfor hjemmet. Stol på instinktene dine der.
En ansvarsfull oppdretter er aktivt engasjert i sine katter, inkludert utstilling, raseringer eller andre katte relaterte ting. Det er selvsagt unntak, en eldre og mer erfaren oppdretter har kanskje sluttet å dra på utstilling for med over 20 år bak seg er det ikke like spennende å reise på slikt lenger. En person som ikke har noen kontakt med andre oppdrettere er også noe spesielt og man bør tenke seg litt om.
En ansvarsfull oppdretter vil gi deg svar på det du måtte lure på. og kan også gi deg navn på tidligere kjøpere (selvsagt med tilatelse fra tidligere kjøpere)
Hos en ansvarsfull oppdretter får du møte kattunge sine foreldre , både mor og far (om far bor der) om far er lpnt inn, vil du få se bilder av han og informasjon om hvordan du kontakter eier av far i tilfelle du har spørsmål og om du ønsker den kontakten.
En ansvarsfull oppdretter vil følge opp sine kattunger, hen er interessert i å følge opp for å vite om utvikling, psyke og temperament samt videre utvikling i kroppen. Og de ønsker å vite om katten blir syk eller får noen form for problemer som kan ha betydning for videre avl.
En ansvarsfull oppdretter lar ikke kattungene sine flytte før de er fylt 12 uker, og mange ganger beholder de kattungene lenger som 12-16 uker. Dette er også for din sikkerhet, slik at du vil få en kattunge som er så trygg som mulig.

Skrevet av: Malin Sundqvist

Oversatt av : Ragnhild Fenne Birkelid.

Change Language

New/Updated Articles

CB Login