En klok, eldre oppdretter sa engang, det største problemet når det kommer til fødsel av kattunger er mennesket!

Vi har en tendens til å tro at vi vet best og ønsker å ha kontroll på alt, og hate å føle oss hjelpeløse og trå til sides å kun observere. Men noenganger må vi innse at det er det beste vi kan gjøre både for kattemor og ungene. Trå til side, og la de gjøre det instinktene forteller de. 

Når vi bestemmer oss for å gå inn med hjelp, må det være pga vi må og ikke noe vi gjør i tide og utide, noe jeg tror er endel som gjør. 

Fra jeg begynte som oppdretter og frem til idag har jeg enda ikke  mistet en eneste kattunge (av de som ikke er fødd for tidlig eller har vert dødfødte, og heldigvis har det kun vert 3 av de kattungene på mine 20 år som oppdretter) Og heldigvis for det, det er hardt å miste de små, noe vi alle vil erfare før eller siden, om vi bare fortsetter lenge nok. Det er endel av livet, og noe man som oppdretter bare må akseptere. Jeg begynner ikke med noe tileggsforing av kattungene før det er absolutt nødvendig. 

Tips og råd i forbindelse med tilleggsforing.

1. Første dag kan de legge på seg mye vekt, men de kan også gå ned i vekt eller stå på samme tall uten at det er noe galt. IKKE begynn tileggsforing den første dagen untatt om du har en som er ekstremt liten og svak og ikke har krefter til å die mor. Om de er små, men sterke, la de klare seg selv. Det er også helt normalt med litt skriking de første dagene, alle vil finne og ta kontroll over sin favoritt "pupp" og det kan gå ganske vilt for seg. 

2. Vei kattungene morgen og kveld den første uka, bare for å følge med om noen mister vekt eller har stått i ro på vekta, de kan spise vel så mye på nettene som på dagene. Om de mister ett par gra, , ikke bekymre deg, hold ett ekstra øye med den lille, og se om den ser og oppfører seg normalt. Jeg har selv i panikk nermest "ristet" kattunger som ikke vil våkne i full panikk, kun for så å se at den er så trett og sliten at den faktisk ikke ville bli vekket, øg ønsket å sove. Dette er noe de fleste kattunger blir og da sover de skikkelig tungt og godt, så ingen grunn til panikk. 

3.Rundt to uker pleier jeg å gå over til å kun veie de 1 gang om dagen. Om noen står stille eller mister vekt, tar jeg en ekstra sjekk på morning og kveld. Kun for å sjekke at de ikke fortsetter å gå nedover. Personlig begynner jeg ikke med tileggsmating om en kattunge har stått stille en dag og har gått gått opp igjen neste gang jeg veier de. 

Når jeg tilleggsmater bruker jeg ei plastikkaprøyte med en silikon "nippel", de er å få kjøpt på forskjellige nettsider. "nipplene" er ganske vanskelige å finne (ivertfall om du bor i Sverige som meg) , men det er heldigvis mulig å finne de. 

Når du tilleggsmater, hold kattungen horisontalt, slik at det minner mest mulig på når den drikker fra mor, om de er veldig små, kan du putte noe tøy rundt de for å enklere kunne holde de litt mer opp, jeg føler det er enklest å la de være på sine egne føtter og kun holde de forsiktig for å korigere de på rett vei. Mer eller mindre slik de pleier å gjøre når de dier mor. 

Skrevet av: Malin Sundqvist

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid.