Dette med avl er som en varm potet, spesielt om man snakker om dette rundt huskatteiere, det virker som om de fleste ikke "katte mennesker" ser det som en rettighet å få kull på sin katt, uten å tenke særligt over hva det innebærer og uten at de trenger noen grunnleggende kunnskap dyrevelferd og fornuftig avl.
Er det en rettighet vi mennesker har og kunne med den største selvfølge få kull på vår katt eller vårt dyr uavhengig av hvilken art det er?
Er det mer OK om det er en rasekatt en om det er en huskatt? Svaret på det spørsmålet er både JA og NEi!
Innen man begynner å tenke i de baner at man ønsker ett kull og spørsmålet om man vil avle så bør stille seg noen grunnleggende spørsmål.
Finnes det ett marked for kattungene jeg ønsker å avle frem?
Dvs finnes det en etterspørsel på den katten, rasen og typen du tenker å avle på? Her vet vi allerede at rasekattmarkedet regulerer seg selv, en oppdretter har ikke rå og få ett kull de ikke får solgt, huskattmarkedet er litt værre da folk uten å trenge å tenke kan kaste kattungene ut for en 100 lapp når de er lei den etter 5 mnd og den ikke lenger er liten og søt. Huskatter finnes i overflod, og man regner med at antall hjemløse katter ligger på 100 000 (det finnes også store mørketall her), Det totale antall registrerte rasekatter innen SVERAK som er Sveriges største rasekattforbund er tall fra 1955 og til dags dato totalt : 280 722 innregistrerte katter. (Legg merke til at dette gjeller for en tid på 57 ÅR)
Hva har din katt som gjør at denne passer inn i avlen?
Om det gjelder rasekatter eller huskatter er det ikke fornuftig avl og ta ett kull på sin katt bare for at man synes man har den søteste og snilleste katten, asnvarsfull avl krever mye mer en det.
Viktig og tenke på er:
Helse, hvilke sykdommer behøver katten testes for? Det finnes en haug med sykdommer og en del av disse forekommer mer kjent hos visse raser en andre og endel forekommer like mye hos rasekatter som huskattene. En av disse er HCM (Hypertofisk Kardiomyopati), den er påvist på så godt som alle katter untnatt noen Siamersere og Orientalere der det ikke er vist noen større forekomst av denne sykdommen. HD (hoftedysplasi) finnes så vidt man vet i stor grad først og fremst hos Perser, Britisk Korthår, Devon Rex, Maine Coon samt hos huskatter. PKD (Polycystic Kidney Disease).
Svensk dyrebeskyttelse får man ikke avle på katter som har en sykdom som er genetisk nedarvbar, noe samtlige ovennevnte sykdommer er. Dette gjør at man indirekte er nødt til å teste sitt dyr for dette innen man avler uavhengig om det gjeller rasekatt eller huskatt. Man kan lese mer om dette på jordbruksverkets side JBV: Innen raseforbundet har man bestemmelser som gjør at vi ikke kan avle på visse feil, navlebrokk er ett av disse feilene. Forbundet krever navlebokk atteset på foreldre innen kullet blir registrert og for hannene krevers også en testikkel attest som viser at hannen ikke er krypochid.
Det finnes også endel andre ting man må se på og som man bør vite innen man begynner å avle, det er haleknekk, underbitt ett lite underbitt er ok så lenge det ikke overskrider 2mm.
Er hunnen skikket til å være en avlshunn? Hvordan tok hennes mamma seg av sine unger, fødde hun uten problem osv? En hunns som har problem med å føde unger mer en en gang skal ikke gå i avl og skal kastreres. Man bør også ta stilling til om unger etter denne hunnen virkelig skal gå i avl videre da dette kan være arvelig, Man kan da ta ett kull og prøve og viser da avkom samme tendens skal dette individet kastreres omgående.
Hvordan tar hunnen seg av ungene? En hunn med lte melk bør heller ikke gå i avl, men man kan ta hensyn til hvorfor hun har lite melk? Blir hun forstyrret? Finnes det andre katter som stresser henne, får hun være i fred slik hun trenger? Årsakene kan være mange men man må alltid se over hva grunnen til lite melk er og tenke gjennom hva som gjør dette. Om da feks hunnens mamma hadde lite melk i flere omganger til tross for tilrettelagt slik at hunnen fikk ro og fred som hun behøver. ja da kan man spør seg selv om det er lurt og la denne hunnen gå videre i avl. Men husk man kan ta ett testkul og se om det fungerer.
Hvordan er temperamentet? En katt som skal gå i avl skal ikke være aggresiv på noen måte,den skal være trygg og sosial. En sky og urolig katt er ikke ett bra avlsmaterial. Selv her må man til en viss grad ta hensyn til om det er arvelig disponeringer eller om det er tilfeldig at katten feks er blitt utsatt for noe som gjør den usikker. En sånn katt pleier fort og hente seg inn i rett miljø og pleier å vise veldige fremskritt på kort tid. Ved valg av hann til en katt som ikke er helt trygg uavhengig at årsak skal man se til å velge en godt stabil og trygg partner..
Typen-utseendet! Hos rasekatter har vi en klar ramme og holde oss innenfor, det finnes tydelig beskrevet hvordan katten skal se ut, når man avler er det viktig og se til at vi har satt oss godt inn i stadnaren, tenk også at dommere bare er mennesker, les deg opp selv slik at du vet hva som gjelder for din rase ihht utseende. Utstillingsmeritter har sjelden mye med avl og gjøre og i visse tilfeller ikke engang kattens utseende. Huskatten har ingen standard og følge, men man bør jo enda tenke seg om slik at katten ikke har noen skavanker som automatisk selekteres i rasekattverden gjennom å ikke la slike individer brukes i avl.
Som Det vi ser i teksten ovenfor så kan man vel virkelig si at å avle ikke er en mennese rett!
Viktig å vite og som gjeller all avl uansett om det er huskatt eller rasekatt og uansett om man er med i ett forbund eller ikke er at du som selger ER skyldig i å stå for skjulte feil som dukker opp hos den solgte katten.
Du som oppdretter på huskatt eller rasekatt er pliktig å underrette deg svensk dyrebeskyttelse og er da tvunget til å være hjemme med din hunnkatt når hun skal føde, fra ca dag 61 og frem til hun har fødd, det er med andre ord ikke bare å se til at hun har fått parret seg og blitt drektig.
Du som oppdretter er også pliktet til å se til at kattungene, voksne katter skal ha tilsyn hver 12 time, små kattunger trenger ofte mer en dette og du er også ansvarlig for at du kan tillegmate ved behov. dvs det kan hende du må opp hver 3 time og mate kattunger hele døgnet i ca 2 uker.
Du er også pliktet til å ta din hunnkatt til veterinær ved fødsel om hun behøver dette, det kan fort bli en kostbar affære om man ikke har tegnet forsikring. Det kan fort ende opp med en regning på 15 000 kr. Har du derimot forsikring slipper du ofte unna med ett par tusen kroner.
Sett deg inn i samtlige punkter, og svar på disse ovenfor deg selv før du bestemmer deg for at du vil gå igang med avl.
Skrevet av: Malin Sundqvist
Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid
