Detaljer

Publisert 11. september 2020

Treff: 2398

Det ser ut til at der er en haug med katter som blir solgt som rasekatter men uten stamtavle (uten å være registrert i ett forbund) , Jeg har snakket med så mange, som har kjøpt disse kattene. Jeg kan ikke slutte å tenke på hva som gjør at folk kjøper en katt uten stamtavle bare for å spare kanskje 1000- 1500 SEK?

Den eneste tingen jeg kan komme opp med som kan være en grunn til dette er at man lever i troa på at stamtavlen kun er ett stykke papir, som viser stamfedre.
Dette kan ikke bli mer feil, da stamtavlen er mer som ett kvalitets stempel, Selvsagt finnes det unntak, og jeg sier ikke at du uten å undersøke litt rundt katten kan gå hen å kjøpe hvilken som helst katt, bare pga at katten har en stamtavle og er registrert, for det kan man absolutt ikke, man bør alltid undersøke hva man kjøper. Men stamtavla sier så mye mer en bare navn og registreringsnummer på stamfedre. 

Jeg vil forsøke å skrive ned ett par ting en stamtavle kan fortelle deg. Noen av punktene nedenfor kan være noe forskjellig fra land til land, jeg vil skrive om hva som gjelder i Sverige siden det er dette jeg kjenner til.

• Oppdretter er medlem av en katteklubb og må følge reglene ihht sitt registreringsforbund. ( i Sverige og noen andre land gjelder også dyreveldferds loven)
• Begge foreldrene er stambokført.
• Begge foreldre trenger en sertifikat på at de er fri for navlebrokk. (Sverige)
• Far må ha ett sertifikat på at han ikke er kryptochid (dvs at man må ha bevis på at far har begge stenene på plass i pungen) Denne skal ikke være eldre en 6mnd gammel på papiret.
• Kattungene må være ID-merket med Chip. (Sverige)
• Kattene må være vaksinert to ganger (Sverige)
• Det er ikke lov å selge uten helseattest på som ikke kan være eldre en 7 dager gammel (Sverige)
• Ingen kattunger kan bli holdt utenfor registrering.
• En oppdretter som er medlem av en katteklubb er pålagt å registrere enhver kattunge, de kan ikke tilby uregistrerte katter eller andre raser å låne hann til å få ett blandingskull. Det er på ingen måte lov å bedrive blandingsavl.
• For å bruke avlsdyr på en annen rase må oppdretter søke om en kontroll avl og får da stamtavle på  kattungene.
• En oppdretter som med ett uhell får ett kull (hunnen har kommet seg ut og er blitt parret med en huskatt eller to forskjellige raser i samme hjem uheldigvis parrer seg, må kullet uansett bli registrert. Da blir kullet ett huskatt kull med stamtavle, og oppdretter må melde ifra om dette til sin klubb.
• De fleste oppdrettere følger helseprogrammet for sin rase, du kan lese om helse programmet her       på  www.pawpeds.com eller i artiklene på denne siden. 

En oppdretter som er tatt for å jukse med stamtavlene, eller på annen måte misligholdt sitt forbunds regler for oppdrettere kan bli suspandert fra katteklubben og kan da ikke lenger registrere sine katter. Husk dette når du kjøper en ikke registrert blandingskatt eller en uten papirer, dette kan være en oppdretter som kanskje har oppgitt feil foreldre eller andre ting som har gjort at de har blitt utestengt. Er dette noen du vil gi dine penger til?

Gjennom stamtavlen kan du også få hjelp fra din klubb om noe oppstår, du kan følge linjene bakover for å kikke på helsa eller andre arvelige faktorer som kan ligge bak din katt. 
Dette er bare ett par ting av alt som jeg kommer på av hva man kan finne ut med en stamtavle, og som du ser en stamtavle er så mye mer en bare ett stykke papir.  Alle som ønsker kan bli medlem i en katteklubb, i noen klubber er det også lov å få registrert ett kattekull uten stamnavn, men det krever selvfølgelig at alle papirer er i orden med foreldredyrene. 

Ikke koster dette allverden heller.

Medlemskap i katteklubb fra 200-350 sek pr år (Sverige)

Stamnavn koster fra 700- 1500 sek (dette er en engangsavgift) (Sverige)

Registrering er fra 200-350 sek/per kattunge. (Sverige)

Skrevet av: Malin Sundqvist.

Oversatt av: Ragnhild Fenne Birkelid

Detaljer

Publisert 19. januar 2020

Treff: 1537

Jeg har utallige ganger de siste årene, sannsynligvis siden helt tilbake til bare noen få år etter at de frigjorde kravet om at kattene som importeres til Sverige må tilleggtestes for rabies eller legges inn på dispensasjon før 3 måneders alder. Da de endret reglene slik at vi bare trenger å få rabiesvaksine og deretter vente i 21 dager med å ta katten til Sverige, ble det MYE lettere for oss, selv om dette krever at du reiser til landet der katten er og plukker opp katten selv, hvis noen andre vil bringe katten til Sverige for deg er et sporingssertifikat påkrevd, dette er ganske dyrt og kjedelig å få. (urimelig hvis du spør meg, men slik er reglene). 

Vel, det var ikke de forskjellige importmåtene jeg ønsket å snakke om, selv om dette faktisk er mer enn relevant i dette tilfellet ettersom utallige oppdrettere fra de østlige landene mer enn gjerne sender katten med en person til riktig flyplass og leverer over katten til deg der, og dette er faktisk ikke tillatt uten sporing, katten vil regnes som smuglet inn, og det virker som om de fleste nye oppdrettere ikke engang vet om dette.

Å kjøpe en katt med avlsrettigheter i Sverige (og så vidt jeg forstod, gjelder det samme hovedsakelig for alle andre land i verden), er ikke lett, men jeg kan ærlig si at jeg har mottatt veldig få forespørsler, og selv om alle ville ha spurt meg, det hadde bare ikke vært mulig for meg å selge kattunger med avlsrettigheter til alle som ser ut til å lete etter kattunge å bruke til avl. Imidlertid er det ikke så vanskelig som det kan virke, jeg har snakket med mange venner som også avler og alle jeg kjenner ser ut til å ha samme holdning som meg, de er på ingen måte motvillige til å selge kattunger for avl til en ny oppdretter, tvert imot!

La oss snakke om det store spørsmålet, å importere, kanskje hovedsakelig fra østlandene (vær oppmerksom på at det er mange gode oppdrettere der også, ikke alle er dårlige). Hva er det som gjør import fra disse landene så attraktiv? Jeg kan se at det ikke bare er i Sverige dette skjer, jeg ser det over hele verden? Og hvilken risiko innebærer dette?

• Mange, mange oppdrettere stiller ingen spørsmål eller veldig få spørsmål i det hele tatt, er dette bra eller dårlig? Jeg vil ikke si, det er et godt tegn når oppdretteren ikke stiller spørsmål. I stedet selger katten mer eller mindre rett til deg. Du kan spørre deg selv hvor mange flere katter med samme stamtavle som denne oppdretteren allerede har solgt til samme land, land i nærheten eller bare solgte med avlsrettigheter?
  
  
• Innenfor disse landene er det en enorm masse av såkalte Kattfabrikker som bare masseproduserer kattunger. Gruppene med katter er ekstremt store, og mange ganger er det ikke en brøkdel av alle kattene som er tilstede for deg å se på nettstedene. Kattene bor i spesielle bygninger og reglene er langt fra våre strenge regler (nå tenker jeg på Sverige, andre land har kanskje ikke de samme strenge reglene som vi har for dyrene). Med dette oppstår andre problemer. (Selvfølgelig er ikke alle oppdrettere fra disse landene slik, det er mange gode oppdrettere, men som en ny oppdretter eller en ny oppdretter som nettopp startet, hvordan vet du hva du skal se etter?)
  • Smittepress, i en så stor gruppe katter, vil det bli enormt. Risikoen øker betydelig for at den nye katten din kan bære noen infeksjoner som herpes, klamydia, mykoplasma, høye tverdier på corona, giardia, tritrichomonas eller cryptosporidium, bare for å nevne noen eksempler.
  • Det er også en stor risiko for at din nye katt eller kattunge er veldig lite sosialisert og veldig sjenert hvis den som kattunge har vokst opp mer eller mindre isolert fra menneskelig kontakt.
    
    
• En annen ting som kan være godt å vite, spesielt i de østlige landene, er at du kan få omtrent alt hvis du bare betaler. Dette betyr at hvis du spør oppdretteren om tester, kan de i utgangspunktet gå til en veterinær og bare kjøpe seg et sertifikat (selvfølgelig er ikke alle veterinærer slik, men det er ganske vanlig). Det samme gjelder selvfølgelig sertifikatet om at katten er fri for infeksjoner. (Dette blir fortalt av gode oppdrettere fra disse landene, så det kommer fra pålitelige kilder).
  
  
• Foreldrene blir nesten aldri testet for HD og HCM annet enn gjennom DNA, dette kan også gjelde andre faktisk gode oppdrettere, men hvis du skal importere en katt eller kattunge for mye penger som også er fra ikke testede foreldre, da du bør i det minste sørge for at katten/kattungen du vil importere har en virkelig unik stamtavle. Hvordan ville du vite hva som er unikt hvis du ikke kjenner alle cattery -navnene og historien til de som er tilbake i en stamtavle?
  
  
• Du bør også være oppmerksom på at en oppdretter i mange østlige land ikke engang tar en tredjedel så mye for en katt i sitt eget land som de gjør når de eksporterer en katt. For dem er det en veldig god avtale å selge en katt i utlandet. Dette tiltrekker dessverre mye annet enn seriøse mennesker som ønsker å tjene store penger på masseeksport av katter. Noen har til og med bygd opp en virksomhet med "lokkemat" i Sverige eller muligens også andre land, en slektning eller venn som bor i det aktuelle landet, som selger kattene for dem.
  
  
• Jeg har sett utallige ganger på forskjellige internasjonale fora hvor oppdrettere betalte på forhånd for aldri å motta noen kattunge.
  Jeg har også sett og snakket med mange, mange oppdrettere som kjøpte katter eller kattunger som har vært veldig, veldig syke ved ankomst, i verre tilfeller døde de til og med kort tid etter ankomst.
  
• En import bør også ha unike linjer, ellers er det ganske meningsløst å ta med katten eller kattungen til landet vårt, ikke sant?

Å importere er et eventyr selv for en gammel erfaren oppdretter, så vent med å importere en katt/kattunge til du har litt erfaring. Hvis du vil prøve dette som en ny oppdretter, må du sørge for at du har en veldig erfaren oppdretter som hjelper deg, en oppdretter med mange kontakter i utlandet som kan hjelpe deg med å finne en god oppdretter som de kjenner, eller kjenner noen som kjenner osv. . Det har vært utallige ganger i løpet av årene da jeg har sett forskjellige tilfeller der det gikk veldig galt fordi noen har gjort en import uten å ha kunnskapen. Jeg har sett import fra Australia/New Zealand/USA importert til Sverige og hevdet å være veldig unike linjer. Jeg kastet et blikk på stamtavlen og fant ut at bestemoren faktisk blir født hos min venn like ved i Sverige, det samme med fars side i stamtavlen, selv om det var perfekt kjente katter fra Norden, sammen med noen få såkalte dusin linjer, dvs. katter som finnes i hver stamtavle. Når du importerer, er det ikke et faktum at hvis det er lengre unna, er det mer ikke -relaterte linjer (bortsett fra USA), de fleste landene langt unna Sverige har faktisk mest import fra Europa selv. Så ikke kryss elven for vann. I dette tilfellet ville det faktisk være mye billigere og mye lettere å bare reise 1 time for å få en katt/kattunge med disse linjene og en å importere fra den andre siden av verden.

Et annet tilfelle jeg har sett var en hann som ble representert som helt unik, kjøpt fra "et eller annet" land i Europa og importert til Sverige. I dette tilfellet hadde hannen allerede en bror som allerede var importert og oppdrettet i Sverige, omtrent en times kjøretur fra stedet for denne nye hannen. Nå sier jeg ikke at det er FEIL å finne katter som er i slekt og importerer til samme land, jeg har gjort det like godt som andre, men vi skal ikke lure oss selv til å tro at det vi tar inn er unikt når det ikke er det .

Lær å lese og gjenkjenne både katter og katteravn før du bestemmer deg for å importere. Lær å kjenne igjen navn i stamtavler. Slik at du vet hva det er du tar inn, så du hvor mye eller hvor lite katten/kattungen du tar med til landet faktisk er.

Et tips som jeg alltid anbefaler er å foreta testparringer, med alle importerte katter du kan huske i vårt land, (her hjelper det definitivt hvis du har avlet en stund eller hvis du har en erfaren mentor som har gjort dette litt lenger ). Jeg fant en gutt for en stund siden, dessverre hadde en av foreldrene HD, så jeg kunne ikke kjøpe ham, men for en stamtavle! Jeg testet parring med alle kattene jeg kunne finne på her i Sverige, både import og svenskfødte, hunner og hanner, viste linjer som utkorslinjer og det absolutt nærmeste jeg kom i innavl var 0,07% på 8 generasjoner ... ( selvfølgelig også lavt i kloner), Det var en virkelig unik linje for Sverige, men dessverre går det ikke alltid som vi vil, så jeg fortsetter å lete og håper å snuble over noe like unikt, men denne gangen med alle kvalifikasjonene jeg personlig ønsker.

Til slutt vil jeg bare påpeke at det selvfølgelig er gode oppdrettere i østlandene, akkurat som det også er latterlig dårlige oppdrettere også i resten av verden. Så det viktigste rådet er virkelig å vente med import til du har fått litt mer erfaring eller be om hjelp fra en veldig erfaren oppdretter.

By: Malin Sundqvist

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid.

Detaljer

Publisert 18. januar 2020

Treff: 1688

Spørsmålene kan være mange når du skal få din første rasekatt, og ikke alle oppdrettere er verken kunnskapsrike eller ærlige. Vi har alle vært nye på et tidspunkt, forskjellen er om du er så heldig å ha en erfaren og talentfull mentor eller om du er uheldig å få noen som ikke er så kunnskapsrike.

Så hva bør du tenke på for å få en best mulig start? Jeg vil ta for meg noen punkter nedenfor.

Størrelse:

Mange som vil kjøpe, vil ha en STOR katt, jo større jo bedre. Vel, her kommer vi til det første problemet i denne rasen. Dette er en stor rase og sammenlignet med en vanlig huskatt, er til og med en veldig liten Maine Coon en kjempe. Men for guds skyld, glem fantasivektene på 12-15 kg, de eksisterer ganske enkelt ikke bortsett fra hos noen ekstremt fete katter, eller i fantasien til noen eiere. Normalvekten til en fullvokst hann er mellom 6-8 kg og en hunn 4-6 kg. Når du så skal se på en liten kattunge, hvis oppdretteren hevder at katten vil bli en kjempe, kan du slå av ørene. Ingen kan garantere størrelsen på en bestemt kattunge, sikkert, to store foreldre gir en litt større sjanse for at kattungen blir stor, men det er mange gener som også kan slå gjennom bakfra. Det er for eksempel veldig små hunner. som gir en veldig fin størrelse til sine avkom og omvendt. Det er aldri mulig å forutsi størrelsen på en kattunge eller ung katt som vokser, med mindre du tilfeldigvis er en synsk, så ikke gå på den limpinnen. En erfaren oppdretter påpeker at vi aldri kan garantere størrelsen på en kattunge. Det er heller ikke spesielt vanlig at den største som kattunge blir den største som voksen, det kan godt være at den absolutt minste som en kattunge som faktisk blir den absolutt største som voksen. Det vi til en viss grad kan forutse er beinstrukturen, vi kan for eksempel se på hvilken kattunge som er størst i halen nærmest kroppen, eller som har de største potene og de groveste bena. Dette kan til en viss grad ikke fortelle oss hvor god beinstruktur en kattunge får.

Temperament:

Dette er selvfølgelig akkurat som for oss mennesker veldig individuelt, og det vil alltid være noen som er mer skjenert enn andre. Men totalt sett kan man si at hele kullet og resten av katteriet ikke skal løpe og gjemme seg under den nærmeste sofaen og ikke komme ut igjen. Maine Coon er normalt nysgjerrig og vil gjerne være en del av alt som skjer. At mor til tider kan være litt skeptisk, så er  dette helt normalt når de har unger, men hun og kattungene skal ikke få panikk. Sørg også alltid for å møte moren og alle søsken (de som fortsatt er hjemme, hvis du henter seint, kan noen eller mange av dem ha flyttet allerede). Sørg også for å møte pappaen hvis han er hos oppdretteren, men ikke helt uvanlig at han er lånt og dermed bor andre steder. Her har du som kjøper også et visst ansvar. Med mindre oppdretteren er erfaren nok til å kunne gi deg råd om hvilken kattunge som er den rette for familien din, må du lære litt selv for å kunne se hvilken som kan passe akkurat din familie. Hvis du er en familie på to eller bor alene, kan den sjenerte lille kattungen kanskje bli et fantastisk selskap som blomstrer hjemme hos deg. Hvis du derimot er en barnefamilie og dagliglivet er fullt av støy og lyder og ting som skjer, bør du kanskje ikke velge den sjenerte lille kattungen, som trekker seg unna, men i stedet bør du velge en av kattungene som tar kontakt med både deg og barna. Kanskje du ikke egentlig kan forvente at de kaster seg i armene dine med en gang, men i det minste bør de komme seg ut av mulige gjemmesteder, om en stund og søke kontakt. Maine coon er, som jeg sa, en sosial katt, men dette betyr ikke at de kommer till å være i armene dine hele tiden, mange nøyer seg med å bare sove i nærheten kanskje rett ved siden av deg, selv om det selvfølgelig er også de som liker å være på deg hele tiden. De er, som jeg sa i begynnelsen av dette avsnittet, individer og kan være veldig forskjellige fra hverandre, om enn like hyggelige og herlige alle på sin egen måte.

Fargen:

Det er sannsynligvis her bløffmakerne skiller seg mest ut, de fleste seriøse oppdrettere har kunnskap nok til å sløre ut, dumme utsagn om unike farger osv. Jeg har sett så mange annonser at jeg tror jeg kan bli gal, hvor det kreves en høyere pris for en kattunge med "uvanlig farge" i disse tilfellene, ofte er sølvkatter eller røde hunner synlige. La oss få dette klart en gang for alle, en rød hunn er på ingen måte uvanlig, det eneste som kreves er at moren er rød eller skilpadde og at hannen er rød, ikke så vanskelig med andre ord. Hvis du har en rød hunn og til og med faren er rød, vil alle kattunger være røde, enten det er en hunn eller en hann. Sølvgenet er et såkalt dominant gen, noe som betyr at bare en kopi av genet er nødvendig for at katten skal bli sølv, dette betyr at bare en av foreldrene trenger å være sølv for kattungen skal bli sølv hvis denne forelderen også skulle ha to kopier av sølvgenet, ville alle avkom være sølv uansett. Så ikke la deg lure av å betale ekstra for uvanlig farge, siden det i utgangspunktet ikke er uvanlige farger.

Helse:

Det er fremfor alt to sykdommer på Maine Coon som bør tas i betraktning, men vær oppmerksom på at dette på ingen måte betyr at rasen er sykere enn noen annen rase, snarere tvert imot, vi har ganske enkelt funnet en vellykket helseprogram. Og det hjelper oss til å ha god innsikt i disse. Be alltid om å se helsestatus, i tilfeller der katter testes innenfor helseprogrammet, kan du se dette på  www.pawpeds.com (HCM kan bare utføres av veterinærer som er tilknyttet helseprogrammet ettersom de er de eneste med tilstrekkelig opplæring), i tilfelle HD er tatt utenfor helseprogrammet, f.eks. på OFA be om å få se resultatet. Det samme gjelder selvfølgelig DNA -resultater.

Hypertrofisk kardiomyopati - HCM

HCM tilhører gruppen sykdommer som kalles den stille døden. Oftest har katten ingen symptomer, før de bare faller død, uten noen formaning. Utallige er historiene fra både oppdrettere og dyreeiere som plutselig fant katten sin liggende død på gulvet, i sengen eller i sin egen seng. I de verste tilfellene har eieren sett katten dø midt i å se fugler fra vinduskarmen eller midt i et hopp eller et spill, hjertet slutter bare å slå. I verste fall får katten en embolus og fryktelig smerte før den dør. Hvorfor forteller jeg deg dette? For å skremme deg? Vel, egentlig ikke, det er bare for at du skal forstå hvor viktig det er for din egen skyld å sørge for at katten du kjøper kommer fra testede foreldre. Dette er absolutt ingen garanti for at katten din ikke vil bli påvirket, men ved å teste innen helseprogrammet gjør oppdretteren alt de kunne for å forhindre sykdom hos kattungene. Oppdretteren hjelper også forskere ved å gjøre dette, kanskje, bare kanskje finner de flere av mutasjonene som kan forårsake HCM og gi oss flere mutasjoner å DNA-teste for. Det er viktig å huske at den eneste DNA-testen vi har bare er for én mutasjon, og det er mange flere mutasjoner som kan forårsake HCM hos Maine Coon (minst 12 mest sannsynlig enda flere), men foreløpig fant vi bare denne ! Så som du kan forestille deg bare en DNA-test er langt fra nok. Det er derfor vi trenger å ta ultralydene for å se på hjertet og se etter tegn på endringer. . Den første ultralyden vil bli gjort før den første parringen.

Hip Dysplasi - HD

HD er mer nevnt når det gjelder hunder, men det forekommer også hos mange katteraser. Denne sykdommen er faktisk verre fra kattens synspunkt hvis en katt måtte velge mellom å plutselig falle død om mens han så på fugler eller bevege seg med fryktelige smerter i måneder eller år før den måtte sovne, jeg er ganske sikker på hva katten ville velge. Jeg ville definitivt velge å få død plutselig mens jeg gjorde noe fint hvis jeg måtte velge. Fra eierens perspektiv er HCM selvfølgelig mer sjokkerende. HD betyr i korte trekk at hoftehulene i verste tilfeller mer eller mindre ikke vil gripe hoftekulen i det hele tatt, noe som selvfølgelig vil gi alvorlige smerter. Det er flere grader av HD i helseprogrammet hoftene er rangert en etter en og ikke sammen, karakterene er Normal, 1, 2 og 3. Vi avler grad 1 ,  men baremed en partner som er helt normal på begge hofter. Røntgen utføres en gang før første parring så tidlig som ved 10 månders alder. Som du kan forstå er dette en veldig viktig test å gjøre.

Pyruvat Kinase - PK Det er ikke så mye å si om dette, det er en DNA-test, selvfølgelig er det best hvis begge foreldrene blir testet. Vær oppmerksom på at kattunger også kan være fri gjennom foreldre, noen ganger i flere generasjoner, i slike tilfeller er det selvfølgelig ikke nødvendig med tester. Vær også oppmerksom på at de kan være bærere, og dette er ikke noe å være bekymret for, en bærer (N/PK) vil aldri bli syk av PK. Ved avl er det ok å bruke en katt med N/PK, men alltid parret med en partner som er N/N av PK selvfølgelig. En katt som er PK/PK vil ikke bli brukt i avl. 

Spinal muskelatrofi - SMA

Mange katter har blitt testet nå, og så langt har det vært veldig få og bare fra en isolert linje, så dette ville i dag ikke få hovedfokuset, og du trenger ikke å føle panikk hvis foreldrene ikke blir testet med DNA for denne. Selvfølgelig er det BESTE hvis de testes, det gir grunnlag for forskning, og vi kan også holde øye med det og se om noe endrer seg. Selvfølgelig er det det samme som ovenfor, i dette tilfellet vil SMA/SMA om noen selvfølgelig bli kastrert uten avkom etter seg, N/SMA vil bli parret med partnere som ikke er bærere av SMA.

Vil du ha et kull ?:

Dette er et ekstremt viktig poeng, hvis du har den minste tanke eller interesse for avl, tenk gjennom dette og kjøp en katt med avlsrett, ikke en kosekatt. Alle seriøse oppdrettere jobber hardt for å holde styr på hvem som går i avl fra et kull, hvor mange som går i avl osv. Dette er ikke fordi vi prøver å kontrollere noen, men ganske enkelt av hensyn til rasen i sin helhet. Som regel er maksimalt 2 kattunger fra hvert kull tillatt til avl, så det vil ikke være for mange nært beslektede katter til avl samtidig. Vi jobber hardt med å planlegge parringer som ikke er relatert og for å sikre at noen linjer eller katter ikke skal være overrepresentert, det er en hard jobb og mange ganger krever det at vi importerer katter, reiser for å samle inn og andre kostnader i forbindelse med dette. Dette kan lett overstige 25000 SEK. Vennligst tenk på dette, slik at du ikke ødelegger vårt harde arbeid, ved hensynsløs bare få en katt som kjæledyr som du deretter tar i avl bare for moro skyld eller fordi kattunger er så søte.                                                             Å være oppdretter er fantastisk, men det er langt fra en dans på roser. Som det ofte kan se ut utenfra. Men oppdrettere må ofte ta veldig harde og vanskelige avgjørelser, vi må legge ned mye penger og tid, vi må ta mye fri fra jobben. Det krever engasjement, penger og ganske enkelt mye arbeid for å kunne fortsette avl i det lange løp. Hvis du fra begynnelsen begynte å kjøpe en katt for å avle, og du allerede har fortalt din potensielle oppdretter at du vil kjøpe en katt beregnet for avl, tør du stille krav! Ikke godta å betale et depositum på en kattunge når den bare er 4 uker gammel eller yngre. Henvend deg til en oppdretter som er forberedt og erfaren nok til å forstå at en kattunge fremtidig avl må evalueres i minst 6 uker, helst 8-10 uker. Før det er det ekstremt vanskelig å si hvilke katter/katter som er best i kullet, og for fremtidig avl må vi alltid sørge for å velge de beste, noe som alltid er måten å drive rasen fremover. Ikke glem viktige detaljer, det er mer som skiller en god avlskatt enn bare typen .... Mer å ta hensyn til er foreldrenes helse og enda lenger tilbake i stamtavlen, foreldrenes og kattens temperament, kanskje om foreldrene marker i sitt territorium eller ikke , både hunn og mann kan gi dette i arv til sine avkom. En mann som ikke markerer territorium har en større tendens til å gi avkom som heller ikke markerer territorium. Imidlertid må vi huske at en mann er en mann, og det er aldri noen garanti, men i det minste er sjansene større hvis faren er trygg og stabil. Det samme gjelder hunnene, mange ganger er hunnene verre enn hannene, noe som er morsomt ettersom hannene ofte er de som kommer til diskusjon når de snakker om markering av territorium. Et annet viktig aspekt er hvordan moren tar seg av kattungene, fikk hun enkle fødsler? Det kan sikkert gå galt, og de kan få problemer en gang, men hvis en hunnkatt fikk et problem ved flere fødsler eller med flere kull, bør du tenke gjennom det og avslutte avlen på henne.

Skrevet av : Malin Sundqvist

Oversatt av Ragnhild Fenne Birkelid.

By: Malin Sundqvist