- Detaljer
- Treff: 1906
| Drektighet dag for dag | ||
| Uke | Dag | |
| 1 | 1 |
En parring kan være nok til at hunnen har eggløsning. Hannen har mothaker på penis som gjør voldsomt vondt når han trekker den ut og dette får hunnen til å slippe eggene sine. Hunnen trenger ikke engang å være brunstig for å frigjøre eggene, en paring er nok for at det skal skje og for å heve luteiniseringshormonet (LH). Parringen trenger ikke skje når hunnen er brunstig, for at hun skal bli drektig. Det hender at hanner parrer hunner som ikke er brunstige og som ikke er villige, og dette kan fortsatt føre til en graviditet.
LH er nødvendig for å nå den endelige modningen av eggcellene og for at folliklene skal briste og eggene komme ut i egglederne.
Sannsynligvis vil ikke en enkelt parring være nok, men du bør likevel ikke holde kattene samlet for lenge da det da kan være vanskelig å avgjøre når kattungene kommer. Optimal parringstid er 3 dager.
Sædcellene migrerer gjennom livmorhalsen.
|
| 2 | Eggløsning. Dette skjer 24 til 48 timer etter at paringen skjedde. Eggene er uutviklede og kan ikke befruktes. Siden eggene er mottakelige i 24-36 timer, kan flere hanner bli pappaer til samme kull. |
|
| 2-3 | Sædcellene når egget i egglederen. Progesteron stiger 48 timer etter eggløsning, prøver kan tas 3-4 dager etter paring. |
|
| 3-4 |
Når en sperm trenger inn i egget, skjer befruktning og kjernen smelter sammen. En zygote er resultatet av befruktning, det vil si et befruktet egg. Nå skal det første kromosomet dannes. Zygoten er klar for sin første celledeling.
Befruktning skjer i egglederne som strekker seg fra eggstokkene til livmoren
|
|
| 5-6 | Befruktede egg migrerer ned egglederen og inn i livmorhornet. Gjennom den fortsatte migrasjonen frigjøres også plass til fostrene i livmorhornet. Under vandringen deler det befruktede egget seg flere ganger og danner et tidlig embryo, en såkalt blastocyst. |
|
| 2 | 11-14 |
Blastocystene fester seg til livmorveggen, 13-14 dager etter parring. Morkaken (i form av et belte) og navlestrengen er utviklet. Både antall egg som slippes ut og plass i livmoren påvirker kullstørrelsen. I løpet av de neste to ukene vil alle organer utvikle seg. |
| 3 | 15-18 | Sirkulasjonssystemet begynner å utvikle seg på dag 15. Dag 16-17 begynner hjertet å slå. Dag 18 er embryoet (8 mm). |
| 19-21 |
Brystvortene begynner å bli rosa og blir større såkalte. "Bringebær brystvorter". Pelsen på magen rundt brystvortene begynner å tynnes litt ut. Dag 19 er embryoet nå ca 10 mm langt og sitter fast i livmorslimhinnen. I løpet av de neste to ukene vil viktige organer utvikles som hjernen, ryggmargen. Etterfulgt av ryggraden, hodet, hjertet og sanseorganene. Sentralnervesystemet utvikler seg gjennom hele svangerskapet. |
|
| 4 | 22-28 |
En ting å huske på er at uke 3-5 kan sies å være en kritisk tid da hunnen skal spares for all slags stress, det er ofte her det går galt. Da overtar morkaken tilførselen fra den gule kroppen. Går ikke dette veien, vil fostrene bygges opp igjen. Dette er ofte tilfelle når hunnen plutselig avtar igjen ved 7 uker og alle tegn på graviditet forsvinner. Nå begynner livmoren å utvide seg og det oppstår hormonforandringer i kattens kropp. Noen katter kan være kvalme mens noen katter kan begynne å føle seg syke den første uken. Det varierer akkurat som for gravide. Fra dag 20-22 kan du se hjerteslagene. Dag 23-24 er embryoet (17-18 mm). |
| 4-5 | 26-30 |
Fostrene er nå på størrelse med valnøtt, og enkle å telle. Ultralyd kan gjøres fra dag 21, men helst dag 28 (avhenger av UL-apparat og utøvere). Progesteronproduksjonen er nå fullstendig overtatt av morkaken. Nå begynner ganen og reproduktive organer å utvikle seg. Fostrene kan nå sees med ultralyd. Produksjonen av hormonet progesteron (gult kroppshormon, kvinnelig kjønnshormon som er en forutsetning for at svangerskapet skal gå normalt) er nå fullstendig overtatt av morkaken og embryoet regnes som foster. Dag 25-26 (20-21 mm). |
| 5 | 29 |
Du kan nå begynne å øke maten til hunnen hvis hun ikke har fri tilgang. Gi gjerne vekstfôr til drektige hunner eller kattungemat. Ikke tilsett vitaminer og mineraler. Pass imidlertid på at hunnen ikke blir overvektig da det kan forårsake problemer ved fødselen. Hunnen spiser omtrent 25 % mer mat de siste 4 ukene av svangerskapet. |
| 6 | 32-38 | Hunnens mage begynner å bli synlig hoven. Dag 32 (28 mm) og dag 35 (35 mm) Dag 38 (45mm) og veier ca. 14g og har ingen pels ennå. |
| 35 | Magen begynner å vokse og blir synlig større. | |
| 38 | Reproduksjonsorganene er fullt utviklet. | |
| 40 | Fra dag 40 har fosterskjelettet begynt å mineralisere og kan nå sees på røntgen. | |
| 42 | Fra dag 42 kan man starte å kjenne bevegelser. | |
| 7 | 43 | Nå er det lett å kunne se og kjenne kattungene, det kan enda være vanskelig å telle de. Fosteret er nå 80mm. |
| 44-46 |
På dag 44 begynner fosteret og utvikle pels. Dag 46 er fosteret ca 95mm |
|
| 48-49 |
Hunnen begynner å vaske seg mer, brystene blir store og hun blir litt urolige og begynner å lete etter et sted hun kan ha kattungene sine. |
|
| 8 | 50 |
Siden hunnens mage nå er fylt med kattunger, kan hunnen delvis miste appetitten. Hvis hunnen har vanskelig for å stelle seg, kan du hjelpe henne litt. Du kan nå enkelt kjenne bevegelsene til fosteret. Fra dag 50 (110 mm) begynner fargene å komme frem. |
| 50-56 |
Fosteret vokser til ca 15 cm. Kattunger født før dag 58 har vanligvis svært vanskelig for å overleve. |
|
| 9 | 60 | Dag 60 (143 mm) |
| 61 |
Du kan nå begynne å måle temperaturen på katten. |
|
| 63 |
Dag 63 (150 mm). Det kan også komme melk fra brystvortene. |
|
| 10 | 64 | 12-24 timer før levering synker temperaturen til ca 37,5 C. Noe utslipp kan forekomme, det kan være litt blod i utslippet. |
| 65 |
Forventet fødsel. De fleste fødsler skjer mellom dag 63 og 67. Kattungene er i to forskjellige horn i hunnens mage. Deler av storhjernen og synet er ikke ferdig utviklet før kattungen er født. |
|
| 69-70 | Hvis katten ikke har begynt med fødselen enda og hun er på dag 70, og du er sikker på at tellingen stemmer. Du bør kontakte en veterinær for råd. | |
Av: Malin Sundqvist
- Detaljer
- Treff: 1868
Når en hunnkatt starter fødselen av kattungene sine er det en stor begivenhet, og ingen fødsel er som en annen, det er mange ting som kan gå galt og mange forskjellige scenarier. Jeg vil snakke mer om det i en annen artikkel. I denne vil jeg fokusere bare på det "jeg" normalt har forberedt.
Når det gjelder fødsel, slik det kan leses i bøker, der hunnen pent begynner å pese og deretter 12-24 timer senere begynner å presse, eksisterer ikke i min verden. Omtrent 30 kull og 20 år senere møter jeg fortsatt bare en hunn som gjorde alt etter skolebøkene.
La oss starte fra begynnelsen, tid til å forberede seg.
Fødselredet: Du kan bruke hva du vil egentlig, jeg har en Atlas 80, men jeg brukte også et større bur, en åpen plastboks fra Ikea, Paperbox og så videre. Personlig gir jeg aldri hunnen noen alternativer, jeg setter opp et fødested og denne må hun bare ta til takke med, jeg tror det er en sikkerhet for en hunn at jeg tar ansvar i situasjonen, i alle fall alle hunnene jeg har hatt så langt så det ut til å være sikrere med dette, eller kanskje jeg bare var heldig som hadde hunner som er sikre på seg selv. Imidlertid har det faktisk skjedd 1-2 ganger at de har begynt å lete etter et annet sted midt i fødselen, da holdt jeg dem stille og rolig i redet, snakket med dem og klødde dem, og dette fikk dem til å roe seg igjen og slå meg til ro igjen også, jeg vil bestemme hvor kattungene mine skal bli født, jeg vil ha god oversikt og enkelt kunne hjelpe om nødvendig, dette fungerer ikke under en seng eller inne i et lite skap.
Lag en seng i føderedet:
Jeg lager alltid en grei seng, for myk og lfluffyer aldri bra, men ikke for hardt heller. Jeg har ofte et lag med gamle laken og har ofte et vanlig laken øverst, under dette har jeg tissebeskyttelseslaken enten engangs som du kjøper blant bleiene i butikken (veldig enkelt da du bare kan kaste dem når de brukes) eller valpelaken som kan kjøpes fra dyrebutikker. I bunnen har jeg vanligvis et teppe av noe slag, akkurat som "madrass kan du si". Når jeg mistenker at fødselen er helt ferdig, endrer jeg vanligvis overflaten på fødestedet til et rent laken (det er lettere å ha et større fødested), jeg prøver vanligvis å få mamma og kattunger til siden og deretter ruller jeg sammen laken og tissebeskyttelsesarket mot dem og legg ned et nytt sammenrullet lakenl på den andre siden, så ruller jeg det mot det skitne, løfter over kattungene til den rene siden, og moren følger ofte etter eller alternativt løfter jeg henne også over den rene siden og fjerner deretter det skitne lakenet ruller ut den siste biten av det rene ... Noen ganger flyttet jeg bare mamma og kattunger til et teppe ved siden av fødestedet, renset sengetøyet og deretter flyttet dem alle tilbake.
Forberedelser til fødsel og avslutte nær føde stedet:
'*Plastpose (for søppel) Torky (Superfin å bruke både til tørking av kattungene og til å plukke opp uspiste morkaker med).
*Vekt som viser små forskjeller 1-2 gram forskjell, som en matvekt.
*Håndklær for å tørke kattungene med om nødvendig, pakke dem godt inn hvis du trenger å "kaste" dem osv. (Vet ikke om kast er det riktige ordet, men det er det du gjør for å få vannet ut av lungene hvis nødvendig).
* Kamera, med ladet batteri og klart, gjerne et systemkamera. (Jeg prøver alltid å ta bilder av dem når de er omtrent tørre). Jeg tar bilder på hodet foran og i profil, og også bilder av kroppen ovenfra (Dette kan hjelpe for å se hvem som er hvem senere).
* En klokke slik at du kan holde oversikt over tiden og registrere hvilke tider de er født.
* Datamaskin (I dag skriver jeg alltid direkte på datamaskinen eller telefonen i et dokument som er plassert på Google Drive)
* Papir og penn (hvis du velger å ikke bruke en datamaskin)
Mange går inn for å ha morsmelkerstatning for kattungene hjemme, jeg har selv aldri kjøpt noen, noen ganger har jeg hatt rester fra tidligere kull eller så, men jeg kjøper aldri før hunnen føder, bare for å ha den hjemme. Dette avhenger selvfølgelig av hvor du bor. Jeg har tilgang til et apotek eller en åpen dyrebutikk hver dag, selv om hun ville lføde på en søndag siden jeg bor i en storby. Men hvis du bor i en liten by eller bare vet at det kan være vanskelig å få tak i det du trenger, iiløpet av ikke for mange timer, kan det være en god idé å ha morsmelkerstatning hjemme før hunnen føder.
Skrevet av: Malin Sundqvist
Oversatt av : Ragnhild Fenne Birkelid.
